Forretningsmodellen som går ut på å ta betalt for innhold er ikke ny på web. Gjort riktig kan den dessuten fungere svært godt, og lønnsomhetspotensialet er høyt. Å ta betalt for innhold kan fungere på mange måter.
Her er noen eksempler:
- Aviser som tar betalt per mobiltelefon for et pdf-eksemplar av dagens avis.
- Salg av e-bøker.
- Salg av rapporter.
- Salg av tilgang til lukkede nettressurser.
- Salg av musikkfiler / MP3.
- Salg av designmaler.
- Salg av tilgang til enkeltartikler med mikrobetaling (som regel via SMS).
Denne forretningsmodellen er også beslektet med forretningsmodellen som er vanlig for underholdningssider, der man tar betalt av bruker for blant annet online spill. En annen tilgrensende forretningsmodell er nettbutikk med salg av elektroniske produkter. Klare skiller finnes det ikke mellom forretningsmodellene – man kan gjerne ha et nettsted som ligger i overlapp mellom flere modeller.
Høyt lønnsomhetspotensiale
Det fine med å selge innhold er at det som regel er snakk om å selge en vare som er elektronisk distribuert. Dette betyr for det første at det er mulig å sette opp en «automatisk nettbutikk» som driver seg selv helt uten menneskelig vedlikehold.
For det andre betyr handel med elektroniske produkter at man ikke har noen utgifter knyttet til verken eksemplarproduksjon eller forsendelse. Produksjonskostnaden knytter seg til utvikling av originalen, og når denne først er dekket opp vil ytterligere salg gi nesten ren gevinst.
Sagt på en annen måte får man altså en kostnadsutvikling per eksemplar som ser slik ut:
Denne kurven forklarer også det fenomenet som er velkjent i IT-verdenen, nemlig at prisen på software (som er et elektronisk produkt) synker over tid.
I og med at prisen ut til bruker for et elektronisk produkt i hvert fall over et enkelt års perspektiv holdes konstant, vil altså dekningsgraden stige voldsomt så snart den opprinnelige investeringen er dekket inn.
Relativ betalingsvilje
Det er imidlertid verd å merke seg at brukernes betalingsvilje kan være svært relativ, avhengig av hva som er den opplevde verdien av produktet. For eksempel kan det være vanskelig å få en bruker til å betale 10 kroner over mobiltelefon for et .pdf-eksemplar av dagens avis, mens den samme brukeren kan være fullt villig til å betale to tusen kroner for en elektronisk fagrapport.
Å legge seg på riktig prispunkt for det produktet man selger blir derfor viktig. Prisen må som regel sees i sammenheng med den verdi produktet skaper for bruker. Ser man eksempelet over (avis vs fagrapport) i dette lyset blir det også tydelig hvorfor betalingsviljen er så forskjellig:
- Verdien av dagens avis = Gjør bruker oppdatert på nyhetene, men det samme kan fåes gratis mange steder på nett.
- Verdien av en fagrapport = Setter bruker i stand til å øke sin inntjening, og har derfor en langt høyere kroneverdi.
De svært velansette internasjonale konsulentselskapene Gartner og Forrester selger begge en rekke elektroniske rapporter via web. Prisen på slike rapporter varierer fra noen hundre til noen tusen dollar per stykk.
Mikrotransaksjoner
I web-mediets barndom knyttet de fleste tanker rundt salg av innhold seg til det som kalles «mikrotransaksjoner» – man så for seg at bruker kunne tenkes å betale en liten sum (for eksempel 1 øre) per side han leste på web. Det ble satt i gang mange eksperimenter for å gjøre det mulig å overføre penger på dette nivået. Vanlige betalingsløsninger koster jo mye mer per transaksjon enn det som i dette tilfellet er beløpet som skal overføres.
Etter hvert som det ble klart at brukernes betalingsvilje var liten for denne typen transaksjoner, forandret forretningsmodellene seg og de fleste eksperimenter med mikrotransaksjoner ble skrinlagt. En rest av denne tanken er imidlertid blitt igjen, og det er det som i dag knytter seg til å ta betalt per mobiltelefon.
I noen tilfeller kan slike betalingsmodeller fungere godt, for eksempel når det gjelder å sette opp varslinger og lignende. Er du interessert i denne formen for innholdssalg kan du lese mer om PayEx mobilhandel.
Problemet med å ta betalt for innhold side-for-side i dag, er altså at brukers betalingsvilje som regel ikke er til stede. Det betyr imidlertid ikke at det ikke er mulig å ta betalt per sidevisning for innhold på web, men den modellen som da benyttes er annonsesalg. Annonsesalg gjør det mulig at innholdsleverandøren tjener penger per visning, samtidig som innholdet blir gratis for bruker.
Premium content
Den mest lønnsomme modellen for salg av innhold er imidlertid ikke det å ta en liten pris på hver enkelt sidevisning, men det å ta mye betalt for innhold som i seg selv har en stor verdi – det som ofte kalles «premium content».
Salg av premium content kan ta mange former, for eksempel:
- Salg av rapporter, som omtalt tidligere i denne artikkelen
- Salg av tilgang til lukkede nettsteder, som for eksempel SecretsToTheirSuccess.com
- Salg av tilgang til eksklusive intervjuer og tips, som for eksempel 50 Lessons.
- Salg av forskjellige former for business intelligence
Den virkelige fordelen med å selge premium content er nettopp at den er «premium» – det er et kvalitetsprodukt med høy verdi, og prisen kan settes deretter.
Når man da vet at kostnaden til eksemplarfremstilling og distribusjon er lik null etter at den opprinnelige utviklingskostnaden er dekket inn (og denne behøver heller ikke å ha vært spesielt stor i utgangspunktet), er det ikke vanskelig å se at dette kan være en svært gunstig forretningsmulighet.
Lyst til å lære mer om innholdsbasert salg?
Se Webgruppens kurs i salg og markedsføring på nett.